Nå har det gått et drøyt år etter at vi valgte et ”arbeidsstyre” i Heming IPU og med et nært forestående Årsmøte kan det muligens være på sin plass og stoppe litt opp og tenke igjennom hva vi egentlig vil med Heming IPU.

Med det aldersspennet utøverne nå har, vil det være naturlig at man differensierer både tilbud og også foreldreengasjement. 

I motsetning til de andre avdelingene i Heming, er det helt avgjørende for vår eksistens at driften og grunnlaget for våre utøvere er bygget opp av den betydelige innsatsen som Bydelen bidrar med.

Med bakgrunn i ovennevnte kan jo et grunnleggende spørsmål være om vi skal betrakte Heming IPU som et rent avlastningstiltak og ”slippe av” utøverne ved ”start” og hente ved ”slutt”, det være seg om det er vanlig trening eller stevner eller om man ønsker at barna skal være med i en idrettsklubb som andre barn, med det naturlige engasjementet det medfører for oss foreldre.

Mange av oss har hatt andre barn i andre avdelinger og andre idrettsklubber. Fellesnevneren er svært ofte at vellykkede avdelinger er de avdelinger der det er et stort foreldreengasjement.

Velger man å se på dette som et avlastningstiltak og ”ta det man får”, bør man stille seg spørsmålet om det er nødvendig å ha et etablert styre eller om det er vel så riktig å ha en kontaktperson, mer eller mindre kun bruke navnet Heming og la det resterende skje via Bydelen.

Derimot, ønsker man å gi våre barn et idrettstilbud tilrettelagt slik at alle kan delta og sågar bli vinnere, bør vi tenke igjennom hva som skal til for både å opprettholde den aktiviteten og positiviteten vi har i dag og også se på mulige nye aktiviteter som kan forsterke tilbudet.

Det bør legges til at seniorgruppen i alle år har hatt et betydelig engasjement fra foreldregruppen, de første årene med aktiv deltagelse på selve treningen og alle år på avsluttninger, stevner og konkurranser. Det er ikke få ganger ”speaker” på stevnene har utropt Hemings heiagjeng som den mest entusiastiske.

 Hvis man igjen ser på avdelingen vår og sammenligner med de andre avdelingene, er det mest naturlig at foreldreengasjementet er tyngst i de yngre gruppene.  

Er vi klare til å ta utfordringen ?

Hvordan bør samarbeidet med Bydelen, Heming sentralt, andre avdelinger i Heming være for å oppnå en optimal samarbeidsform ?

Er det noen som vil ta på seg oppgaver / verv for å ”dra” vår avdeling videre og ”oppover” ?

Det er helt sikkert mange som sitter på erfaring med slikt arbeide, har masse kompetanse og / eller har nye ideer om hvordan vi kommer videre.

Er det ønske om å endre det nåværende tilbudet eller utvide det med nye aktiviteter ?

Stikkord kan være ski, både langrenn og slalåm. Svært mange av våre utøvere kan ha stor glede av dette men svært få i de spesialiserte avdelingene da mange vil komme til kort. Vi kan jo vise til sist vinters Holmenkollen Special Olympics hvor langrennsavdelingen stilte med smøretelt, smørere og heiagjeng. Det er et ”understatement” å hevde at våre utøvere fant det særdeles suksessfullt.

Skal slike aktiviteter gjennomføres, krever det engasjement fra foresatte. Er vi klare for det ?

Hva med en avdelingssamling, både for utøvere og foresatte ? Ikke uvanlig i andre avdelinger. Kanskje ”orienteringsløp” med poster for store og små på / rundt Hemingbanen – annet sted i ”Heming-land” ? Kan noen være med på å ta ansvaret for dette ?

Ovennevnte som noen eksempler. 

Med den uunnværlige støtten vi har fra Bydelen og den åpenheten vi har møtt hos Heming på de initiativene vi til nå har gjennomført, vil det være stor sannsynlighet for at det er vi som setter grenser på hva vi kan få til.

Det er et håp at disse setningene kan virke som en inspirasjon til at flere ser både nødvendigheten og gleden ved å ”ta i et tak” slik at våre utøvere kan delta i et mangfold med utgangspunkt i idrettsaktiviteter og med en identitet i en etablert idrettsklubb.

Ser frem til et engasjert Årsmøte med stor deltagelse av foreldre fra alle gruppene.

Oslo, november 2006/NEA