Fra nå av kommer jeg til å legge ut o-tekniske oppgaver som dere skal jobbe med. Disse er hovedsakelig rettet mot Hovedløpet på Beitostølen og NM i Raumarterreng.
Først ute er en postforbindelse fra NM Mellom 2010 på Beitostølen. Oppgaven er at dere skal laste ned bildet og tegne inn deres veivalg. Deretter sender dere deres veivalg og en beskrivelse for hvorfor dere tenker å løpe slik til meg. Helst skal alle ungdom og juniorer i Heming/Njård gjør dette og for den første oppgaven har dere tid frem til Onsdag, 16.Juni 2011 neste uke. Deres sender deres svar til torben.wendler@europe.com
dl.dropbox.com/u/9403744/hemingpost.jpg
Lykke til!
Torben
Da er vi i gang med trenerens tanker. Jeg benytter meg av denne siden for å skrive litt om mine tanker i forhold til treningen, sesongen og konkurranser. Muligens også noen fine historier.
Jeg håper at alle er godt i gang med treningen og det jeg har sett på treningene de siste ukene er mer enn jeg hadde forventet. Dere er ivrige og viser stor motivasjon og vilje. Jeg er meget imponert over deres evne til å takle de oppgavene jeg setter for dere. Framover kommer vi til å løpe mest på sti og vei, da det fortsatt er nesten umulig å løpe i skogen.
Derfor vil jeg gjerne at så mange som mulig melder seg på til Spring Cup! Mailen ble sendt av Lasse. Les den og meldt dere på.
I denne første artikkelen vil jeg gjerne sette inn en "god natt historie" for alle dere som drømmer om de store resultatene for i år. Les den før dere legger dere i kveld.
Deres trener!
----av Øystein Kristiansen
Lysløypa (…eller drømmeløpet)
Øystein Kristiansen debuterte for Halden Skiklubb i Tiomila 2000 med en av de beste långa natten - prestasjonene gjennom tidene, og snudde stafetten totalt for HSK, slik at de til slutt vant sin Tio-trippel. Siden vintermørket er over oss, og Tiomila er en av de nærmeste viktigste konkurransene, deler Øystein med denne artikkelen sin opplevelse med leserne. God fornøyelse! /Tore
Vi skriver kl 01.00 29. april 2000. Jeg har vært 25 år i nesten en time. Vi befinner oss på et jorde utenfor Solbacka i Sörmland eller der omkring. Tiomilastafetten er ute i sin 3. mørke nattetappe. Teten går jevnt og trutt uten store feil. Jeg skal debutere for min nye klubb, Halden SK, og nok en gang i mitt liv får jeg "..hold the lion share" som Metallica synger, jeg skal debutere med långa natten for laget som kan ta sin tredje rake Tio-seier.
Men ting ser ikke akkurat lyst ut for Halden Cowboys. Etter andre etappe var laget 13 minutter etter. Dickie Jones rev av seg store hårdotter etter å ha vimet rundt som ei verpesyk høne i skogen. Den dag i dag gror ikke gresset der Dickie bannet som verst etter å ha levert fra seg kartet til debutanten Bjørn Eriksen på tredje etappe. Og natten var lang og svart for Bjørn. Selv om han hadde suverent beste strekktid fra siste til mål, tapte han ytterligere 7 minutter til teten. Etter tre etapper var vi 19 minutter og 42 sekunder etter teten. Det er om lag 3 kilometer i normal løpsfart.
| For meg startet natten på hotellrommet på Solbacka. Alene som jeg var spiste jeg "frokost kl 24 mens jeg så noen dårlige musikkvideoer på ZTV. Etter en siste utstyrssjekk kledde jeg på meg den fine, nye Halden drakten, pakket sekken og gikk til bussen. På bussparkeringen begynte det å krible. "Långa natten for Halden, dette blir stort!", tenkte jeg mens jeg bruste med fjæra i Haldendrakta. "Holding the lion share, holding it all, \'cause I\'m striving to be….better than you..". Metallica dundret i hodet mitt på bussen til samlingsplass. | ![]() |
Gløden ble til en liten flamme når jeg gikk ut av bussen på samlingsplass. Perfekt vær, perfekt terreng, god stemning, Tio-ånden flommet inn over meg som Glomma i vårløsningen.
Men i vekslingsteltet var det mutt. Dickie hadde nettopp forlatt stedet for å gå å skyte seg selv i hodet.
"Vi ligger i hvert fall 13 minutter etter og vi har ikke hørt noe fra Bjørn. De sier det er stupvanskelig, og svart som ville helvete!" var det noen som sa.
"Ok", tenkte jeg.
Når teten passerte siste melde startet jeg oppvarmingen. Selv om Bjørn ikke var meldt, regnet jeg med at han var med mellom 10 og 13 minutter bak teten. Lagene begynte å strømme inn. Utslitte nattergaler sendte ut friskt blod i den 17 kilometer lange ugaflete Långa natten. Når det var gått 13 minutter etter første lag vekslet, kom Kjell P. og Petter T. til meg. De stirret meg rett inn i øynene og sa: " Øystein. Hør etter nå. Nå ser det ut til at Bjørn har hatt en del problemer, han har ennå ikke vært på forvarsel. Nå skal du gå feilfritt. Du skal snu stafetten for oss. Det her har du gjort mange ganger på trening i vinter og det er nettopp det her du er god til."
![]() |
Seks minutter etterpå kom Bjørn med pipepust mot kartplanken. Jeg var helt i trance, men fikk med meg at "Halden SK passerade nu som nummer 54, nästan 20 minutter efter. Jag är rädd dom är uta av tetkampen i år". En annen ting fikk jeg også med med. En lagleder for et annet lag skrek til sin løper at han skulle ta ryggen på "Halden-grabben, vik inte därifrån". Jeg så ham aldri men han kom i mål ti meter bak meg. |
Herfra gikk alt som i trance. Alt som eksisterte var meg, kartet og den lille delen av terrenget som ble lyst opp av lykten min. Ved tredje post tok jeg igjen Rolf Pedersen som gikk ut to minutter før meg. "Rolf er regjerende norsk mester i nattorientering, han er god, han kan jeg bruke", tenkte jeg og kusket på videre.
Ved passering 3 kilometer hadde den lille gruppen med Rolf, meg og mannen i skyggen, fått fin flyt. Å løpe långa natten føltes som å løpe i en lysløype. I starten tok vi igjen bare små buljongklubber, men etter hvert ble det mer og mer kjente klubbdrakter. Flere og flere løpere ble med i vårt lille skjebnefellesskap og vi ble en klynge som fikk bra moment.
Ved passering 8 kilometer delte klynga seg i to. Jeg ledet en klynge på et rundtveivalg, mens en svenske dro en klynge rett på. Rolf P. var i min klynge, noe jeg tok som et godt tegn.
To poster etter dette langstrekket tok vi igjen en stor klynge løpere. Her var det mange topplag, og jeg begynte å skjønne at jeg hadde løpt bra. I front av klynga så jeg de brede skuldrene til treningskamerat og Haldenser Joacim Carlsson som løp for Tisaren. Jeg visste at han hadde lagt ut 12 minutter før meg. "Nå har jeg snudd tendensen, dette er bra", tenkte jeg.
Joacim ble den første som gratulerte meg med dagen. "Grattis med 25-års dagen!", sa han i det han så at jeg var på siden av ham. Vi hadde trent mange långa natten sammen under vinteren og riktig koste oss der vi dro klynga gjennom den vanskeligste delen av løypa.
Et par kilometer etterpå var det slutt på lysløypa. Etter å ha passert Liedon Parma med treogenhalvmenning Asgeir Mjøsund, var det bare svart natteskog mellom meg og målet. I og med at Liedon Parma gikk ut i tet og Asgeir er en god nattløper skjønte jeg at jeg nå var i teten på Tiomila. For første gang i mitt liv.
Inn mot løypas to klart vanskeligste poster var det en stor flokk på omtrent 70-80 gale nattløpere som spredte seg ut i vifteform. En herlig scenario som gjorde at blodet bruste og kokte. Jeg skal innrømme at jeg slet litt inn mot den ene posten, og var lykkelig da noen andre fant den. Inn til den siste vanskelige posten skjedde det noe rart. 20-30 løper løp i vifteform innover i det detaljerte terrenget. Jeg hadde kontroll og så at vi var til høyre for posten, jeg snudde og løp på tvers av de andre, som fortsatte rett fra som zombier. Når jeg så posten framfor meg hadde jeg bare med meg et par stykker. Dette var forvarsel før publikumspost. Det var da speakeren sa: " Ute på den långa natten har løparna nu passerat førvarsel. Och det har händt saker. Inte vill jeg säga vem som leder, med det det är norsk i täten!"
Inn mot publikumspost løp jeg som i feber. Jeg visste at jeg var først, at jeg hadde kontroll på feltet, at jeg var den klart piggeste fysisk og at den siste korte delen var lett. Jeg hadde mitt livs aller første o-rus.
Å passere publikumspost var helt vilt. Masse lyd og lys. Jeg så Harald Andresens vantro ansikt når han så hvem som ledet i blitzlyset. Hjernen min skalv og ristet av fryd!
På de tre siste postene bare cruiset jeg og holdt de andre bak. Jeg bommet litt på nest siste, men siden det bare var jeg som orienterte var det ikke noe problem.
![]() |
Ingen, ingen, ingen kunne ta i fra meg å komme først inn på Långa natten. Det var en uvirkelig følelse å løpe først opp oppløpet. Til alles store forundring. Stafetten var snudd. 2 timer slit i svarte natta snudde opp ned på hele stafetten. |
Jeg glemmer aldri uttrykket til Dickie når jeg hadde levert fra meg kartet, "Oh, sweetheart, do you want to marry me!"
02-02-2011
På denne siden har lederen/treneren de siste årene synset og reflektert over stort og smått av aktivitet i klubben. Da jeg tok over som leder etter Egil i fjor var det vel første gang lederen ikke også var trener, men jeg tok ekstravagant over hjørnet likevel. Nå som vi har fått en ny ungdomstrener i klubben tenkte jeg det var på tide å gi hjørnet over til ham, så han kan bruke det til motivasjon, informasjon, refleksjon, eller hva annet han måtte ha lyst til, både for ungdommene og oss andre. Velkommen til klubben Torben!
Så har sommerfreden senket seg over oss igjen, i hvertfall for studenter, skoleungdom og oss andre som er så heldige å ha rolige jobber utenfor tæringslivet. Forrige uke var siste trening før sommern, avsluttet med grilling og kakespising i sandtaket på Låkeberget. Det er ikke utsikten som teller, men mer de hyggelige menneskene, som det sikkert heter seg. Treningen fra Låkeberget var en av kretsens åpne treninger som klubbene har laget til åpent bruk for andre klubber, en av fire vi har brukt denne våren. Dette har funket fint synes jeg. Vi har kommet oss ut i, om ikke helt nye terreng, så i hvertfall litt andre enn våre egne nærterreng som vi kjenner altfor godt. Dessuten har det spart oss for mye arbeid med å lage treninger. Kimme Arnesen har stått for vårt bidrag inn til kretsens fellesskap, med en trening fra Bånntjern. For de som ikke har tatt denne økta enda, er det bare å printe ut kart og løype fra www.aook.no, og komme seg ut, før merkebåndene blir hentet inn om ikke lenge. Har du noen gode forslag til hvordan klubbtreningene kan forbedres eller vitaliseres? Kom fram med de, jeg lover at idémakeren ikke må gjennomføre alle gode idéer selv. Innspill er alltid velkomne.
Så er det bare å brette opp ermene og hoppe inn i alt sommeren har å by på av ferieløp, lange treningsturer og nye aktiviteter. Først på programmet for meg står o-festivalen til helgen, Fagervann Opp den 6.juli og kanskje noen fjell-løp og motbakkeløp i utover i juli. Det gjelds å passe på at man får brukt opp så mye energi som mulig før hverdagen kommer i august igjen. God sommer!
10-06-2010
Den siste uken har jeg fått være Eivinds vikar på noen av nybegynnertreningene, og har hatt noen inspirerende turer. Disse barna har trent orientering to ganger i uken siden slutten av april, og har allerede rukket å bli noen racere med kart i hånden. Tenk om vi alle kunne hatt den samme læringskurven! Jeg skygget Rakel på Nordmarkskarusellen forrige uke, og Idun på mandagens Råtassløp, og det er virkelig gøy å se hvor gode de har blitt på så kort tid.
I alt har det vært ca 15 barn på bybegynnertreningene i vår, i tilegg til rundt 20 viderekomne 10-12 åringer på treningene til Dagrun og Anders, så det ser lyst ut for klubbens framtid. Alt dette er selvfølgelig avhengig av at vi har noen engasjerte og dyktige trenere i Eivind, Dagrun og Anders, som alle gjør en kjempejobb!
11-04-2010
Noen har for lengst tjuvstartet o-sesongen i Burma, Kina, Danmark, Sverige eller andre steder, men for meg startet endelig o-sesongen denne helgen, med Nattsvermeren og Blåveissprinten i Fredrikstad. Sesongstarten kunne ikke blitt bedre, i nydelig, helt bart terreng og solskinn på lørdagen, passe korte løyper og noen gode konkurranselystne rygger i nattens mulm og mørke fredag kveld. Jeg gleder meg allerede til neste helg i Halden. Da regner jeg med at vi blir en større gjeng fra klubben, denne helgen var det familien Lampe/Gjemdal, Henriksen og jeg som reddet klubbens ære. Men det gjorde vi på en god måte vil jeg si, med en veldig god 2. plass til Henrik, 9.plasser på Christian og meg, Jan Tore på 6. og Eivind på 18. i et stort H40 felt.
I morgen starter vi med klubbtreninger for nybegynner, viderkomne og ungdommer, og på tirsdag starter city cup. De siste ukene har jeg stadig truffet Heming/Njårdere ute på trening. Til og med nede hos meg i sentrum, langt utenfor Heming/Njård-land, treffer jeg unge lovende og løpende medlemmer, så treningsmoralen er høy, noe som lover godt både for treninger og løp framover.
Hvis du enda ikke har tatt fram o-skoene er det altså på høy tid nå. Vi sees på trening eller løp!
21-03-2010
Nå har jeg fått summet meg etter at jeg fikk den noe uventede æren av å være klubbens formelle leder for noen uker siden, og har tatt meg den frihet å rydde litt opp her i klubbens cyberspace. Det første jeg gjør er selvfølgelig å opprette mitt eget hjørne, etter Egil og Finn, og her gleder jeg meg til å kunne synse om alt fra stort til smått i tiden framover. Jammen er ikke den bloggingen ganske tilfredsstillende for egoet!
Styret har hatt sitt første møte, og vi er i full sving med å planlegge sesongens aktiviteter. Det blir egne treninger for nybegynnere, viderekomne og ungdommer, men vi mangler hittil noen engasjerte trenere. Trenerjobben er den viktigste og mest givende jobben vi har her i klubben. Vi har mange lovende ungdommer, så det kommer til å bli utrolig gøy å følge dem i tiden framover. Har du lyst til å være trener enten for ungdommene eller for nybegynnere, eller vet du om noen som kan ha lyst? Si fra til meg i såfall. Vi trenger også folk som kan hjelpe til på nybegynnertreningene i ny og ne, så hvis du har mer lyst på en assistent-trener rolle er det også veldig velkomment.
De enorme snømengdene i vinter ser ut til å bli liggende litt lenger enn en våryr o-løper kunne ønske seg, men nå har jeg i hvertfall tatt fram sykkelen på bare veier, og det er deilig bare det. Så får vi traske på klisterski i tung vårsnø noen uker til, og krysse fingrene for at o-sesongen møter oss med snøfritt terreng etter påske. Vel møtt til en ny sesong!
8.juni 2009
Vårsesongen 2009 nærmer seg sluttspurten. Som leder av Heming/Njård o-lag vil jeg takke klubbens ildsjeler for meget god innsats så langt i sesongen. Styret har i år fordelt oppgaver og ansvar, og det fungerer veldig bra.
Marte har ansvaret for trening for ungdom. Treningsøktene er imponerende. Jeg var selv på skrålitrening i dag. Bjørn W hadde lagt opp en verdifull teknisk økt rundt Wyllerløypa.
Runa styrer nybegynnertreningen. I dag arrangerte vi også Råtassløp i Gaustadskogen for 130 rekrutter fra H/N, Nydalen og Fossum. Tidligere denne uken har vi hatt Nordmarkskarusell, Skolesprint på Svendstuen (og Majorstuen forrige uke).
Nan har ansvaret for koordineringen av skolesprintene (pluss Hemingleker i august).
Dagrunn er ansvarlig for tur-orientering og artikler til Hemingavisen.
Bjørn Sandelien har totalansvaret for alle løp og arrangementer. Der har han lang erfaring fra 15 år med Rekruttløpet.
Nå står O-festivalen for døren. Der har Per Osen gjort en kjempejobb i det skjulte. Vi har nemlig ansvaret for overnatting på Bogstad og Voksen skole.
Felles for alt arbeidet, er at når styret ber medlemmene om hjelp og innsats, er det aldri nei å få. Vi er en liten klubb som gjør en stor innsats i lokalmiljøet. Det kan vi være stolte av.
26.oktober 2008
Klubbmesterskapet er avviklet med 56 deltagere. Bra ! Gode løyper blant hus og blokker i parker og skogteiger fra Voksen skole, signert Martin Soukop. Martin har i år hjulpet Marte med trenerjobben av ungdommen, og er blitt en H/N-venn. Som vanlig sto Mathias Martinsen for tidtakingen. Få vet hvor mye arbeid Mathias legger ned for klubben, men jeg vet. Takk Mathias ! Det nye kartet rundt Voksen skole fikk sin debut, og sto med glans. Nå har vi enda et knallgodt sprint terreng/kart. Takk Gunnar Riddervold ! Få vet hvor god jobb du gjør for klubben med kartarbeidet, men jeg vet.
Etter min noe frustrerte artikkel om stafettløping har H/N jentene vunnet junior-NM og blitt nr.5 i senior-NM. Læretiden er over. Neste år er de seniorer. Jeg er imponert over hvordan Siri bryter barrierene. Jeg spår at hun neste år er på Norges stafettlag i VM i Ungarn (og da snakker vi senior-VM !) Det spennende er at jeg vet at når en i gjengen får suksess, følger de andre etter. Mariann har vært forfulgt av uhell, sykdom og skader. Til neste år er det hennes tur. Jeg håper og tror Fanny blir inspirert av sine gode løp i høst (og Siris suksess), og satser på orientering neste sesong. I tillegg jobbes med planer og diskusjoner om forsterking av laget. Mer om det når avklaringene kommer...
O-idretten har ulike øvelser. Lang- og mellomdistanse og sprint er individuelle øvelser hvor ulike egenskaper trengs. I langdistansen er det løpsstyrke, i mellomdistanse må man bruke o-teknikk, og i sprint er det hurtighet som gjelder.
Stafett er en helt annen øvelse. Det er en lagidrett. Her er vinneregenskapene at hele laget går gjennom uten bom i litt roligere tempo. Stafett løpes ikke som en individuell konkurranse. Man tar seg litt ekstra tid til å se på kartet, løper litt sikrere veivalg og konsentrerer seg ekstra. Da bommer man ikke (eller lite). Hvis alle på laget gjør det, får stafettlaget suksess.
Dette har jeg gjennom tre år forsøkt å fortelle Heming/Njårds elitedamer. De er imidlertid ikke villig til å høre på mine råd og formaninger. Dessverre fører dette til bommer på både fem og ti minutter på flere av løperne i stafett etter stafett. Det løpes individuelle løp på stafettetappene, og unnskyldningene og trøstingen etterpå er at det var uflaks og neste gang lykkes vi. Min påstand er at når det løpes individuelle løp på stafett, er det heller flaks hvis alle etapper går bomfritt.
28.april Gratishaugen
Tio-mila 2008 er over. Hvilken opptur ! Endelig ser de svenske arrangørene ut til å være på vei til å videreutvikle arrangementet. Gode kart og terreng. En nydelig samlingsplass på et svenske slott hvor til og med kong Gustav dukket opp. For Heming/Njård o-lag ble Tio-mila også en opptur. Vårt elitedamelag ble nr 38 bare 18.45 min etter Store Tuna. Damene løp uten store bommer, og da får vi være fornøyd selv om jeg hadde håpet på en høyere plassering. Ungdomslaget ble nr 118 av 347 lag. Det var godt gjort av et ungt og urutinert lag.
Fremover satser vi videre på elite damelaget vårt. Jentene er blitt eldre, bedre og klokere. Jeg tror de nå har rutinen til å løpe stafett med fokus på å lese kartet og vite hvor de er hele veien. Ikke la seg distrahere av andre løpere, men bruke de som hjelp til å finne postene. Gleder meg til Jukola og o-festivalen.
For ungdommene trenger vi å organisere oss bedre for å få frem løftet som nå tvinger seg frem med alle de ivrige jentene og guttene. Styret, trener Marte Ulvestad, oppmennene Eivind (gutter) og Harald (jenter) og påmelder Lasse må snakke sammen for å få organisert påmeldinger og transport. Fremover nå er det Kvistkvaset, 15-stafetten, o-festivalen og ikke minst Hovedløpsleiren. Per Osen og Nan Fløgstad Solberg fra styret er også villige til å hjelpe til med ungdomssatsingen.
Vi har barn som vil løpe. Vi har ledere, foreldre, trenere, påmeldere, oppmenn. Snakk sammen ! Vi vil se mange jenter og gutter H/D 13-16 på stafetter og løp fremover våren i Heming/Njårds farger.
Skjeberg 24.mars
Sitter i Sildevika rett nord for Svinesund der Norwegian Spring skal gå 12. og 13.april. I Larvik, på andre siden av fjorden, er det kommet 30 cm snø, men den er er sikkert borte om fire dager da det er sesongåpning der. Helgen etter er det o-weekend i Fredrikstad. Så blir det treningsleir her i Sildevika for elitelaget vårt. Heming/Njård jentene har trent godt i vinter, og det blir spennende å se hvem som kvalifiserer seg til lagene i Tio-mila, Jukola og O-festivalen. I Vårstafetten 12.april får vi en forsmak på hvor gode de blir i 2008.
Før det på, tirsdag 8.april, skal vi arrangere første løp i Oslo city-cup i Gaustadskogen. Vi skal arrangere de vanlige o-løpene også i 2008. Nordmark-karuseller, Rekruttløp og treningsløp. Senior- og juniorjentene er allerede i gang med nybegynnertreningene. Det nye styret er nå i gang med å organisere oss, og vi ber alle om å følge med på hjemmesiden og være positive når vi ber om deres hjelp til trening og arrangement.
I går løp vi "jaktstart" i Frognerparken, Karl Even, Egil og jeg. Vi valgte å overse at treningen som jentene arrangerte var ment for dem under 16 år - alder er tross alt relativt.
Og det var skrekkelig kjekt å være på en trening helt uten å tenke på noe, hverken når det gjelder det arrangementstekniske eller når det gjelder å støtte unge, lovende utøver. Her var det fullt fokus på egen trening, og egen moro. Og moro var det!
Tusen takk til de unge jenter som gjør en kjempejobb for o-laget!
Finns hjørne synger nok på siste verset - takk for følget!
Vi har brukt denne dagen, lørdag 3/11, til å rydde huset for orienteringseffekter, og dermed skaffe plass til stellebord, barneseng og alt annet som følger med et nytt familiemedlem.
Det er litt rart, samtidig som vi gleder oss veldig til å bruke 100 % av fritiden vår på å være småbarnsforeldre. Men det er klart - det blir en overgang.
Da jeg var 17 forsvant Gullbjørn som trener, og da tok Karl Even over jobben - med meg som assistent. Det var klubbens forrige glansperiode, og vi kjørte et meget ambisiøst treningsopplegg, med utrolig godt oppmøte. Selv vinterstid arrangerte vi opptil tre ukentlige økter!
Var også løpsleder og styremedlem i o-kretsen - man har så vidunderlig god tid før man begynner i jobb!
Så var det O-landsleir i 2000, der jeg tegnet kart og hadde ansvaret for det sportslige opplegget på leiren, i tillegg til å bidra litt i løypeleggingen til Hovedløpet og være speaker der.
Deretter var jeg vel trener igjen i en litt roligere periode for klubben, før jeg hadde pause et år eller to mens jeg blant annet bodde utenlands.
Tilbake som trener fra 2003, med svært talentfulle løpere som nå er best i verden (uten at jeg skal ta for mye av æren for det), og senere også leder i o-laget.
Så det har vært 13 år som i ganske stor grad har vært preget av orientering - jeg har jo i tillegg til verv også fått løpt endel selv, om enn på et forholdsvis lavt nivå etter at juniortiden var over.
Vi gir ikke helt slipp på idretten, selv om vi ser at vi ikke kan ha noen langsiktige, ikke tidsbegrensete oppgaver på noen år. Jeg tror jeg skal klare å være løpsleder for rekruttenes o-dag hvis klubben vil bruke meg til det, og jeg sitter i o-festivalalliansens styre. Så må det vel gå an å få seg noen turer i skogen, som løper og tilskuer, selv om man har en liten skrikerunge å passe på?
Og så går det jo ikke mange årene før skrikerungen selv er blitt o-løper, og da blir det vel alltids mulig å gjøre comeback som tilrettelegger for o-idretten!
Nå har jeg bare et inderlig håp om at noen står frem og aksler ansvaret videre - det er så mange flinke folk i klubben, og så mye velvilje når folk blir spurt, at det må være mulig å sette sammen et meget godt styre. Vi sees etterhvert på årsmøtet!
Det er gøy i Heming/Njård o-lag for tiden. Det er fantastisk å se at to tvilligsøstre fra Voksenkollen, som er vokst opp i klubben, og lært sin orientering her, blir Norges beste juniorjenter - og blant de største talenter norsk orientering har sett siden tvillingsøstrene Riddervold.
Like gøy er det at det er 74 barn fra Heming/Njård o-lag med på Råtassløp på Kringsjå skole. Nydalen og Fossum er blant klubbene i Norge som driver best rekrutteringsarbeide. På Råtassløpene i fjor var de flere enn vi var. Nå i år er vi størst.
Men aller morsomst er det å løpe orientering selv. Forrige uke inneholdt en kjempefin tur i Maridalen, først sammen med Rikke, Nanna og Pia, deretter sammen med Mariann, og en tur i gatene på Korsvoll sammen med Karl Even. Gøy og givende, selv om formen ikke er slik den burde.
Vi er heldige som er orienteringsløpere i verdens fineste o-lag!
I dag startet o-sesongen 2007. Og Oslo City Cup på Bygdø ble en positiv opplevelse. Ikke først og fremst fordi jeg også i år klarer å holde alle klubbkamerater bak meg i løypa. Men fordi det er fryktelig hyggelig å se så mange blide heming/njårdere samlet på ett sted - så mange som trives så godt med å løpe orientering!
Når man bruker mye tid på frivillig arbeid, er det lett å fokusere på det man ikke får til - alt det man burde gjort som man ikke rekker, alt det man gjorde, men bare halvveis. I stedet for burde man fokusere på alt det som er utrolig bra. For det er virkelig verd å engasjere seg som leder og trener når man ser hvilken positiv rolle orientering kan spille for folk, enten de er 8, 18 eller 68.
Og klubbmiljøet vårt er, etter hva jeg forstår, veldig godt. Jeg opplever at vi er inkluderende og rause, og at alle blir sett. Jeg håper jeg har rett når jeg sier at det ikke er altfor vanskelig å komme inn som ny i vårt klubbmiljø. Selv vet jeg i hvert fall at jeg synes det er veldig stas å treffe igjen gamle konkurrenter som Lars Christian, gamle stortalenter som Johan, gamle "erkefiender" som Karl Even, og alle de unge lovende. Det er gøy å løpe orientering - men det er også veldig stas før og etter.
Men det er klart - det hjelper litt på humøret at det går bra i løypa også. Med et enda tynnere treningsgrunnlag i år enn i fjor, fryktet jeg søstrene Ulvestad denne gang. Men Mariann kom syv sekunder for sent, og da spiller det ingen rolle at min brikke var død, slik at jeg offisielt fremstår som disket. Og de neste City cupene blir forhåpentlig vanskeligere, slik at jeg kan ha et litt mer komfortabelt forsprang bakover. Sesongen er lang, så vi får se, men starten lover i hvert fall godt.
Og når jeg tenker på det - siden brikken min døde, fikk jeg aldri lest meg inn i mål. Så hvis arrangørene fra Lillomarka har tilbragt timer i skogen i kveldsmørket på jakt etter meg som aldri er registrert i mål, kan jeg bare beklage det....
Alle idretter burde vært sesongindretter. Alle engasjerte i idretten, enten det er utøvere, trenere eller tilretteleggere, fortjener en lavsesong til å samle krefter, og gjøre opp status.
Heldigvis er orientering stadig vekk en sommeridrett, der månedene fra november til og med mars er hviletid. Helt fri er det likevel ikke - det går med en del tid til oppsummering av 2006-sesongen, og planlegning av 2007.
Men det er dumt hvis Styret alene gjør denne jobben. Virkelig spennende blir det først hvis vi kan samles mange mennesker som har meninger og tanker om hvordan vi driver arbeidet vårt i klubben. Årsmøtet bør være en utmerket arena for dette. Jeg personlig håper derfor vi kan se riktig mange mennesker på årets årsmøte 27. februar på heminghuset. Nesten 170 løpere har startet for Heming/Njård o-lag i år - riktig nok er mange av dem barn - men ville det da være helt utenkelig å samle 20 engasjerte til årsmøte?
Hele styret har sagt seg villige til gjenvalg - det er slik sett ingen fare for å komme hjem fra årsmøtet med et verv man ikke ønsket seg. Selve årsmøteagendaen er også svært kort og grei - det er den uformelle delen av årsmøtet der det virkelig trengs mange gode innspill og ideer. Over vin, ost og kjeks (eller vin og druer for sånne som meg som er voksne nok til å være glad i vin, men ikke til å like annen ost enn den brune varianten) er det rikelig anledning til å snakke om hva som gikk bra og dårlig i 2006, og hva vi kan gjøre for å bli enda bedre i 2007. Man trenger ikke ha løpt orientering i 20-30 år for å være meningsberettiget her - snarere er det en fordel om du kan bringe til torgs nye, friske tanker, og perspektiver som kan være ukjente for oss som er indoktrinerte i sporten og o-laget.
Det er lett å fokusere på ting som ikke var perfekte i 2006, ting vi ikke fikk gjort eller ting som ble gjort dårlig. Det skal vi også gjøre, men samtidig tror jeg at det er ekstremt viktig i det frivillige idrettsarbeid å fokusere på alt det man faktisk fikk til. Se på hvor mange glade barn som ble komfortable med å være i skogen på egenhånd, og i stand til å finne frem med kart og kompass. Se hvordan våre spydspisser i juniorklassene stadig utvikler seg mot fullbefarne o-løpere, og opplever massevis av mestring, fysisk og mental vekst, sosiale utfordringer, og samler seg minner og erfaringer for et helt liv, se hvordan voksen-generasjonen opprettholder et skarpt hode og en rask kropp ved deltagelse i helge- og hverdagsløp, og finner et inkluderende miljø ved store og små arrangement. Klubben skaper aktivitetpå en sunn måte, og det skal vi være stolte over.
Men vi kan nå mange flere enn i dag, ved å gjøre oss mer atraktive og tilgjengelige. Hvorfor skal flere barn prøve seg som skiløpere enn som orienteringsløpere? Hvorfor kan vi ikke overbevise flere voksne om at det ikke er farlig eller ekstremt vanskelig å ta opp orientering som en fantastisk form for mosjon?
Klubben trenger alle gode krefter. Jeg vet hvor morsomt og givende det er å være orienteringsløper, orienteringstrener, orienteringsleder, orienteringsarrangør. Jeg unner mange flere å oppleve dette. Jeg håper vi kan bruke årsmøtet som et utgangspunkt for en meget aktiv 2007-sesong, der vi ved mange små tiltak og forente krefter bygger en sterkere orienteringsidrett i vårt nærmiljø.
Vi sees på Heminghuset 27. februar!
Det lønner seg å holde seg frisk hvis man skal prestere på høyt nasjonalt eller internasjonalt nivå. Det er et egenerfart tips, etter nettopp å ha fått diagnosen "kronisk betente mandler". Nå venter laseroperasjon, og gradvis restitusjon frem mot neste sesong. Så jeg sier bare én ting: Pass dere i 2008, Holger Hott Johansen og Jan Tore Henriksen!
Flere nyttige gullkorn kan komme etterhvert.....
mai 2012 |
|||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ma | ti | on | to | fr | lø | sø | |
| 18 | 30 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 |
| 19 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 |
| 20 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 |
| 21 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 |
| 22 | 28 | 29 | 30 | 31 | 1 | 2 | 3 |